Kjeve

Det sies at kjeveleddet (TMJ fra engelsk “Temporomandibular Joint”) er kroppens mest komplekse ledd. Og med sentrale funksjoner slik som tygging, kommunikasjon og pust er det avhengig av flere samarbeidspartnere. Lokalt finner vi et intrikat samspill mellom kranienerver, muskulatur, leddbånd, leddskive og bindevev. Kjeveleddene er det eneste leddet i kroppen som kan bevege seg 3-dimensjonalt, og all bevegelse eller mangel på bevegelse på en side vil påvirke motsatt kjeveledd.

Årsaker til plager i kjeven:

Kjeveplager kan deles opp i strukturelle og funksjonelle plager. Strukturene som er involvert er leddskiven, leddkapselen, muskulatur og nerver. Smerten kommer ofte gradvis, og skyldes en rekke ytre faktorer som negativt stress, bittfeil, gnissing av tenner (bruxisme), nakkeplager og kroppsholdning. Dette gi funksjonelle plager som stivhet, smerter, klikking eller låsning i kjeven og området rundt. Ofte kan problemer i TMJ påvirke både øvre del av nakken og motsatt vei. I sjeldne tilfeller kan kjeveplagene skyldes sykdom, som for eksempel revmatisme og trigeminusnevralgi. Plager kan også forekomme etter en ulykke, for eksempel i forbindelse med en nakkesleng eller slag mot hodet eller haken.

Symptomer:

• Klikkelyder i kjeven
• Gnissing/biting av tennene (bruxisme)
• Problemer med å åpne eller lukke munnen
• Vondt i kjeven, hodet eller ansikt
• Sliten følelse i kjeven; ofte om morgenen
• Hodepine
• Nakkesmerter
• Svimmelhet
• Tannsmerter
• Bihulesmerter
• Dotter i ørene
• Øresus/tinnitus

Undersøkelse av kjevesmerter eller TMJ:

Kiropraktorer er spesialister på å undersøke leddbevegelser og mangler på bevegelse. Bevegelsen i kjeveleddene analyseres ved hjelp av bevegelsespalpasjon hvor kiropraktoren kjenner med hendene om kjeveleddene beveger seg likt eller ujevnt. Man vurderer evnen til å gape sammen med palpasjon av kjevemuskulaturen, og dette bidrar til å stille en arbeidsdiagnose. Noen ganger kan det være nødvendig med røntgen, MR eller CT-undersøkelser av kjeveleddet for å vurdere eventuelle leddslitasjeforandringer, feilstillinger, meniskaffeksjon eller betennelse. Ofte finner man samtidig nedsatt leddfunksjon i øvre nakke når kjeven ikke fungerer som det skal. Sykehistorien (anamnese) og undersøkelsen vil bidra til å avdekke årsakssammenhenger og hva som gjør at dysfunksjonen i kjeveleddene opprettholdes.

Hva kan jeg gjøre selv?

• Unngå mat som krever mye tygging
• Pass på når du gjesper eller gaper, at du ikke åpner munnen for høyt
• Massasje av kjevemuskulaturen i kjeve og tinningsområdet samt strekkøvelser av kjeve
• Avspenning og stressmestring da stress og anspenthet spesielt spenner opp kjeveleddets muskulatur

Når skal man oppsøke hjelp?

• Ved sterke smerter eller låst kjeveledd
• Ved stadig tilbakevendende symptomer, eller symptomer som ikke gir seg av seg selv