Arm, albue og håndledd

Triggerpunkt med referert smerte til arm

Triggerpunkt kan man finne i en irritert og spent muskel. Disse kan også gi referert smerte. Det vil si smerte et annet sted enn der spenningen faktisk sitter.

Eksempelvis kan dette være at spenninger/triggerpunkter i en skuldermuskel gir referert smerte ut i armen.

ÅRSAK:

Et triggerpunkt kan oppstå som følge av flere ting: Akutt overbelastning, langvarig og/eller ensidig bruk av muskulaturen og feilbelastning kan være eksempler på dette. Svak muskulatur, som følge av lite eller uriktig trening og stress i hverdagen, kan også være med på å skape spenning/triggerpunkt slik at smerte oppstår.

SYMPTOMER:

Triggerpunkter som gir smerter i arm, beskrives ofte som om at armen/fingrene blir numne eller dovner bort. Mange klager over tap av kraft, enten det være seg i hele armen eller kun fingrene. Press og tunghetsfølelse i armen er også en vanlig beskrivelse. Mange opplever å våkne om natten av at armen har «sovnet» og det kan ofte ta lang tid å få armen «i gang igjen» om morgenen. Plager i skulder og/eller problemer med å løfte armen er også vanlige fenomen som kan skyldes triggerpunkter.

Siden nervene i armen kommer fra nakken, kan flere pasienter som lider av armsmerter også plages med samtidige nakkesmerter og/eller nakkestivhet.

VURDERING:

En kyndig behandler foretar en grundig sykehistorie og en god klinisk undersøkelse. I de fleste tilfellene er dette tilstrekkelig for å sette riktig diagnose og en individuelt tilpasset behandling og oppfølging.  Dersom det er behov for røntgen eller MR, vil en kiropraktor, lege eller manuellterapeut kunne rekvirere dette.

BEHANDLING:

En helhetlig tilnærming er avgjørende for enhver god behandling. Ved oppståtte triggerpunkter er målet å få muskelen avslappet slik at det ikke produseres flere triggerpunkt. Manuell behandling med massasje, der ulike teknikker benyttes, nålebehandling og/eller akupunktur kan være effektivt for å løse opp spenninger lokalt i muskulaturen og samtidig være med på å redusere generelt stress i kroppen.  Annen oppfølgende behandling vil være å gi pasienten bevissthet rundt belastning av nakke, skulder og arm. Dette kan blant annet dreie seg om opptrening av svak muskulatur og stressmestring.

Hver behandling vil følgelig tilpasses individuelt avhengig av sykehistorien til pasienten. Din behandler i NEMUS har kompetanse til å vurdere hva som er best for deg.

HVA KAN DU GJØRE SELV?

Vær flink med egentrening og følg tips og anbefalinger som er gitt av din behandler. Unngå situasjoner med unødig overbelastning og ikke press armen i posisjoner som gir smerte. Når dette er sagt, er det likevel viktig å holde armen i bevegelse slik at den ikke stivner. Ved akutt smerte og irritasjon kan det være effektivt å legge en ispose på aktuelt område, og du kan ha nytte av smertestillende og betennelsesdempende medikamenter. Du kan også gjøre egenbehandling av triggerpunkter med massasjeball.

FOREBYGGING:

• Styrk og hold kroppen i bevegelse. Følg oppsatt treningsveiledning fra din behandler
• Varièr arbeidsstilling, spesielt i forbindelse med kontorjobbing der det blir mye statisk belastning
• Redusèr overbelastning av skulder og nakke, som for eksempel bæring av handleposer og tung veske på skulderen – sekk kan være et godt alternativ

Tennisalbue

Tennisalbue, på fagspråket også kalt lateral epicondylitt, er en slitasjeskade av senevevet som fester seg på utsiden av albueleddet. Ca 1-2% av befolkningen i alderen 35-50 år rammes av tennisalbue.

Tennisalbue er et resultat av repetitiv bevegelse og overbelastning i håndledd og albue over lengre tid. Tennisalbue forekommer ofte ved overbelastning i idretter som tennis og squash, men også som følge av langvarig og intensiv PC-bruk, eller belastende og repetitive bevegelser i håndverkeryrker.

Pasienten har ofte en skarp smerte på utsiden av albuen som kan stråle ned på baksiden av underarmen og ut i fingrene. Man kan bli nummen i samme område samt kjenne seg stivere i muskulaturen som er involvert. Albuen er også svært øm ved berøring rundt senefestet.

Man bør søke vurdering og behandling raskt for å unngå at plagene blir kroniske. Kiropraktikk kan ha god effekt i den akutte fasen av tennisalbue. I tillegg til å behandle selve armen, undersøker også kiropraktoren nakke og brystrygg. Dette for å avdekke og behandle eventuelle dysfunksjoner – som igjen kan påvirke bevegelses-kjeden ut i skulder og arm – samt spenningsnivået i muskulaturen.

Karpaltunnelsyndrom

Karpaltunnelsyndrom er en tilstand som gjør at en av underarmens store nerver (nervus medianus) som fører informasjon til hånden, kommer i klem i karpaltunellen. Karpaltunellen er en smal tunnel i håndleddet som dannes av leddbånd og håndleddets knokler. Avklemming av nerven i denne tunnelen vil føre til verking, nummenhet og prikking og svakhet i hånden og spesielt i tommel-, peke- og langfinger.

ÅRSAK: 

Karpaltunnelsyndrom oppstår når mellomrommet mellom leddbånd og knokler i karpaltunellen av ulike årsaker blir forminsket. Karpaltunnelsyndrom kan oppstå som følge av skade i håndleddet, ensidige håndbevegelser over tid, samt ved graviditet på grunn av økt væske i kroppen. Medisinske årsaker til karpaltunnelsyndrom kan være artritt (leddgikt), høyt stoffskifte, og diabetes. Forekomsten er hyppigst hos kvinner.

SYMPTOMER: 

Karpaltunnelsyndrom gir ofte smerte og svakhet i underarm og håndledd. Prikking og nummenhet er vanlig. Mange sammenligner smertene og symptomene med «enkemannstøt» som når man støter albuen mot en kant. Smertelokasjon er som oftest i håndleddet ved tommel-, peke- og langfinger. Dette gjør at du kan ha lett for å miste gjenstander du holder i hånden. Enkle aktiviteter som å drikke kaffe eller lese avisen kan gi smerter og nummenhet. Nattsmerter er vanlig, fører ofte til at en våkner og må riste på hånden for å redusere smertene.

VURDERING:

Hos oss kan en kyndig behandler foreta en grundig sykehistorie og klinisk undersøkelse. Dette er ofte tilstrekkelig for å sette riktig diagnose. Dersom det er behov for videre undersøkelse kan en kiropraktor, lege eller manuellterapeut henvise til nevrografi. Dette er en undersøkelse som måler nerveledningsevnen og vil kunne bekrefte diagnosen.

BEHANDLING:

Mange med karpaltunnelsyndrom opplever bedring ved behandling. Behandlingstiltak vil hos oss tilpasses individuelt. Kiropraktoren kan undervise deg i mobiliseringsøvelser for muskler og nerver i underarmen. Skinner kan også benyttes for å avlaste hånden om nettene. Dersom symptomene ikke avtar etter behandling kan kiropraktoren henvise deg videre til kirurgisk vurdering. Din behandler hos oss har kompetanse til å vurdere hva som er best for deg.

HVA KAN DU GJØRE SELV?

Øvelser for karpaltunnelsyndrom kan gjøres daglig. Det er spesielt viktig å lære nerveglidingsøvelser korrekt da feil gjennomføring av øvelser kan forverre tilstanden.  Du kan ha nytte av betennelsesdempende medikamenter, eksempelvis ibuprofen eller naproxen, spesielt i akuttfasen. Medikamentell behandling gjøres i samråd med din behandler/fastlege.

FOREBYGGING:

• Hold deg i form. Aktiviteter som yoga eller svømming gjør godt for hele kroppen
• Varier arbeidsstillingen din, unngå ensidige bevegelser
• Benytt ergonomiske hjelpemidler/ tiltak som letter belastningen på håndleddet