Prolaps

Prolaps kommer som hovedregel av slitasjeforandringer over flere år. Mellomvirvelskiven blir delvis mer og mer slitt og til slutt tåler den ikke særlig mye. Prolapsen kan trigges av helt dagligdagse gjøremål som å bøye seg ned for å plukke opp en gjenstand fra gulvet. 

Prolaps kan også oppstå ved akutte traumer som slag, fall, ulykker eller feilbelastninger under hard fysisk aktivitet. Sjansen for å få prolaps i nakke og rygg er sannsynligvis genetisk betinget slik at enkelte individer er mer utsatt enn andre. Belastninger hvor man bøyer og samtidig vrir ryggen vil øke belastningen på skivene og kan medføre at en skive sprekker slik at prolapsen oppstår. Forskning viser at vektbæringen på skivene i korsryggen tidobles når man bøyer og vrir ryggen samtidig.

Mellomvirvelskiven er en ring av fiber i flere lag med en gelefylt kjerne som ligger mellom ryggvirvlene i ryggen. Denne skiven fungerer som en støtdemper og trykkfordeler i ryggen. Mellomvirvelskiven gjør også at det er mulig for ryggen å være så fleksibel som den er, at du kan bøye forover og bakover, side til side, og rotere. Etterhvert som ryggen blir eldre sammen med deg blir også mellomvirvelskivene slitt. Det dannes små og etterhvert litt større sprekker i den ytre fiberringen, ikke ulikt det som skjer når gummien på bildekk blir eldre og sprekker.

Disse sprekkene i fiberringen gjør den svakere slik at den ikke klarer like godt å holde på trykket fra innsiden slik at den kan begynne å bule litt ut. Dette kalles en bukende skive. Etterhvert som det buler mer og mer kaller vi det for et prolaps i ryggvirvelen. Dette vil i seg selv kunne gi en del smerter.
Inntil for få år siden trodde man at prolaps var en dramatisk tilstand. Nå vet man at det ikke er tilfellet. Faktisk er det slik at prolapser i rygg og nakke er mer en normal tilstand enn det motsatte. Omtrent halvparten av ryggfriske 40 åringer har en prolaps i nedre del av ryggen. Har man god plass i ryggmargskanalen kan man fint ha en prolaps uten å kjenne smerter i ryggen. En prolaps vil kun få helsemessige følger hvis prolapsen påvirker normalfunksjon i leddet eller den blir så stor at den trykker på en nerverot. Hvis dette skjer i korsryggen kan det utvikle seg til en isjias som kan gi smerte helt ut i foten. Selv om en har fått isjias er det bare et fåtall av disse som bør opereres. Hvis dette skjer i nakken, kan det utvikle seg smerter ut i armen.

Prolapser i den akutte fasen kan sammenlignes med modne, væskefylte druer som skrumper inn over tid og blir til rosiner. Når trykket på nerverøttene avtar eller funksjonen i leddet  gjenopprettes forsvinner smertene. Forskning har vist at konservativ behandling og trening gir bedre resultater enn operativ behandling på sikt. 

Korrekt diagnose, råd og veiledning er viktig for et godt resultat. Kiropraktoren foretar en grundig sykehistorie og klinisk undersøkelse. Ved mistanke om et prolaps vil kiropraktoren din henvise deg til en MR undersøkelse, som er den beste undersøkelsesmetoden for å vurdere skiveprolapser. I meget sjeldne tilfeller kan et prolaps trykke på de nervene som går til urinblæra. Dette kan føre til at du mister kontroll over vannlatingen og avføringen (forstoppelse eller lekkasje). I disse tilfellene er det viktig å oppsøke sykehus straks da dette kan føre til en ikke-reversibel skade. 

Prolaps behandles primært med kiropraktisk traksjonsbehandling, trening og muskelavslappende teknikker, og de fleste prolaps-pasienter føler normalt stor bedring med denne type behandling etter 4-6 uker. Selv med korrekte tiltak fra starten av, kan det noen ganger kan det ta opp mot 6-12 måneder før man blir frisk.